zanz.no

Showing: 2 RESULTS
forbrukslån

Mange banker tilbyr forbrukslån

Du har svært mange alternativer å velge blant, dersom du trenger et forbrukslån. Denne låneformen øker ganske raskt i Norge, og derfor øker også antallet banker som tilbyr forbrukerfinansiering. Det er om å gjøre å velge riktig, slik at kostnadene blir lavest mulig. Tall som nylig ble sluppet viser at nordmenn nå har et gjennomsnittlig forbrukslån på 427 000 kroner.

Spesialister på finansiering

I denne sammenhengen skiller vi mellom forbrukslån fra finansieringsselskap som tilbyr kun denne formen for banktjeneste, og tilsvarende lån fra sparebanker (mer om sparebankene under). Enkelte spesialbanker tilbyr kanskje en enkel spareløsning i tillegg, men ingen av de har heldekkende banktilbud som inkluderer slike ting som boliglån, investeringsmuligheter i fond, pensjonssparing, og så videre.

Totalt finnes det omtrent 30 aktører som fokuserer utelukkende på forbrukerfinansiering. Nesten samtlige tilbyr lånene uten krav til sikkerhet, og med omtrent like krav til søkeren. Disse selskapene kan vi også dele inn i hvilke typer forbrukslån de tilbyr.

Ulike lån uten sikkerhet

Navnene på de ulike forbrukslånene kan være litt forvirrende, men stort sett dreier ulike navnebruk seg om lånestørrelsen. Uansett hvordan lånene markedsføres, er de alle lån til forbruk, og uten krav til sikkerhetsstillelse. De to vanligste annerledes betegnelsene du kan komme borti er disse:

  • Mikrolån – forbrukslån på inntil 10 000 kroner
  • Smålån – forbrukslån på inntil 75 000 kroner

Mikrolån tilbys av kun et par aktører. Her er årsrentene som regel skyhøye, men lånene forventes tilbakebetalt i løpet av kun noen uker, og sjelden mer enn noen få måneder.

Banker som ikke bruker slike navn, har en nedre lånegrense på mellom 5 000 og 25 000 kroner, og en øvre lånegrense på inntil 600 000 kroner.

Et annerledes lån

Lånene som er beskrevet ovenfor er såkalte nedbetalingslån. Det vil si at du får utbetalt hele summen du låner på en gang, og betaler deretter renter og avdrag frem til lånet er helt oppgjort.

Et lite utvalg banker tilbyr også noe de kaller fleksibelt lån, også kalt brukskreditt. Dette er også forbrukslån (ment til hvilket som helst formål), men fungerer som en slags kontokreditt. Du søker og får tildelt en låneramme, og betaler deretter renter bare for den delen du faktisk benytter deg av.

Slike kreditter har derfor ingen fast nedbetalingsplan (kun krav om månedlig tilbakebetaling av en minstesum). Fleksible lån ligner på dette punktet kreditten du får i et kredittkort.

Søke om penger hos sparebanker

De fleste sparebanker tilbyr vanlige forbrukslån, på samme vis som beskrevet ovenfor (lån fra spesialbankene). Noen sparebanker stiller som krav at låntakeren er kunde i banken fra før. Det er heller ikke uvanlig at sparebankenes forbrukslån har en fast rente, uansett hvem låntakeren er. Dette i motsetning til hos spesialbankene, der rentene fastsettes individuelt for hver søker.

Sparebankene tilbyr i gjerne også det de kaller rammelån. Disse kan også brukes til hvilket som helst formål. Rammelånene er for personer som har boliglån, og lånet sikres gjennom det eksisterende pantet. Kravet for å få rammelån er gjerne at belåningsgraden på boligen er under 60%.

Sikkerhet for gjelden

Du kan også komme over et lite utvalg banker som tilbyr forbrukslån med sikkerhet, blant annet Bank2 og BlueStep Bank. Selv om bankene selv kan finne på å bruke betegnelsen, er egentlig dette ikke lån ment til forbruk.  

Lånene er først og fremst for de som trenger mellomfinansiering eller boliglån, men som får avslag hos andre banker på grunn av at de har betalingsanmerkning. Det er også vanlig at folk refinansierer problematisk gjeld i disse bankene. Kravet til sikkerhetsstillelse er absolutt når søkeren har betalingsanmerkning. Sikkerheten som aksepteres er normalt egen bolig eller fritidseiendom, subsidiært kausjonist.

Med eller uten pantesikring

De to avgjørende spørsmålene for hvilken bank og hvilket lån du skal velge, er lånets kostnader, og om du kan stille med sikkerhet. Har du mulighet og rom for å pante boligen din, vil det billigste lånet vanligvis bli et rammelån fra en sparebank.

Har du ikke mulighet til å stille med pant, er spesialbankene som regel de beste alternativene. Kostnadene på lånet avhenger imidlertid av flere faktorer.

Slik bestemmer banken renta

Spesialbanker som Bank Norwegian, Santander og Easybank (og så gidt som alle andre av de cirka 30 selskapene), beregner alltid rentetilbudet de gir søkeren ut i fra søkerens egen økonomi. Har du høy kredittscore, og god betalingsevne, vil du få bedre tilbud enn naboen din som har lav kredittscore. Rentene er som regel fra omtrent 6%, og opp til omtrent 20%. Her kan det med andre ord bli både billig og dyrt. Derfor er det viktig å gå frem på riktig måte.

Finne et billig lån

Du vil neppe finne det beste alternativet ved å kun sende inn søknader til et par banker. Selv om din egen økonomi er den viktigste faktoren for hvilke renter bankene vil tilby, kan det også være store forskjeller fra bank til bank.

Den beste metoden er å være grundig. Nedenfor finner du oppskriften.

Stegene du bør følge

Husk at du må sammenligne likt for likt. Lave lånesummer vil normalt gi høyere renter enn store lånesummer, selv om du søker hos samme bank. Kostnadene vil også bli høyere dersom et lån skal ha betalingsforsikring, sammenlignet med et lån uten slik forsikring.

  • Skaff oversikt over banker der du oppfyller minstekravene (bruk for eksempel en låneportal).
  • Send inn søknader til alle aktuelle banker. Les denne artikkelen for å se hvordan du finner det beste forbrukslånet – Forbrukslaan.weebly.com.
  • Søk om like lånesummer, og med like lang nedbetalingstid.
  • Sammenlign sluttkostnadene på hvert enkelt lånetilbud.

Dersom du får avslag

Du kan få avslag på søknaden av flere årsaker, og det er ikke alltid bankene gir en begrunnelse. Her er de vanligste grunnene:

  • Søkeren har for lav kredittscore (minimum er ofte 10 av 100 poeng på skalaen hos kredittopplysningsbyråene).
  • Lånesummen det ble søkt om var for høy (bankene har interne retningslinjer, samt retningslinjer fra myndighetene å forholde seg til).
  • Søkeren oppfyller ikke minstekravene til inntekt, alder, nasjonalitet/skatteplikt.
  • Søkeren har betalingsanmerkning (fører til automatisk avslag).

Dersom banken ikke oppgir årsak til avslaget, kan du sende en forespørsel selv og be om begrunnelse. Noen ganger løser det seg ved å søke hos en annen bank. Det kan også være at du må søke om en lavere lånestørrelse.

Uncategorized

Har du lån? Vurder å binde renten

Norges Bank hadde nylig rentemøte (mai, 2019), der de bestemte å ikke endre styringsrenten. Likevel mener både økonomer og sentralbanksjefen at renten snart vil bli hevet. For de med boliglån er det kanskje på tide å vurdere å skaffe seg en fastrenteavtale, spesielt dersom lånekostnadene allerede oppleves som høye.

Burde vært gjort allerede?

Mange burde allerede ha fått endret boliglånet til fastrentelån. Styringsrenten ble nemlig hevet to ganger det siste året, noe som ga utslag i økte boliglånsrenter.

Det er likevel ikke for sent, og sannsynligvis lurt å få spikret renta noen år frem i tid, siden sjansene for ytterligere renteøkninger er høy. Prognosen til Norges Bank viser at de forventer at styringsrenten skal stige til nesten 2% frem til 2022, mot 1% som renten ligger på i dag.

Fastrentelån forsikrer deg mot høye utgifter

Å binde renta betyr at du må betale litt mer enn på et lån med flytende rente. Om det lønner seg på sikt er slettes ikke sikkert. Det hele kommer an på veldig mange faktorer, men så er det en gang slik en forsikring virker. Du betaler for å få trygghet.

Nettopp trygghet er viktig for mange som har boliglån. Lånene er på store summer, og små renteendringer kan bety store økninger i de månedlige utgiftene. Om du bekymrer deg for at de månedlige rentene og avdragene skal bli for høye, er vaksinen mot dette et fastrentelån.

Ingen garanti for et billig lån

På slutten av 80-tallet lå den gjennomsnittlige boliglånsrenta på omtrent 16%, noe som betød at du måtte betale minst 160 000 kroner i årlige renter, på et lån på 1 million.

Siden den gangen har rentene sunket jevnt og trutt, unntatt i årene mellom 2005 og 2008. Da doblet renta på boliglån seg, fra cirka 3,6% til omtrent 7%. Det er fullt mulig vi kan få en tilsvarende prosentvis renteøkning i årene fremover, selv om renta har ligget stabilt lavt i lang tid.

Vi ser også det samme innen markedet for forbrukslån og refinansiering av gjeld. Her kan rentene komme til å stige betraktelig de neste årene i takt med at sentralbanken skrur opp prisene for å låne penger. I følge anbefalte-forbrukslan.blogspot.com er det også viktig å huske på skatteavdraget du får når du har lån. Det gjør det billigere å ha lån i banken, enten det er snakk om et boliglån eller forbrukslån.

Kan bindes for lang tid

De fleste banker med boliglån lar deg få fastrenteavtaler på 1, 3, 5 eller 10 år. Jo lenger du binder renta, desto høyere blir den. Vi kan illustrere forskjellene på rentekostnadene ved å se hva de to storbankene Nordea og DNB tilbyr per i dag.

Begge eksemplene gjelder boliglån for unge (18 til 34 år), med en belåningsgrad på 85% av boligens markedsverdi.


3 år fastrentelån5 år fastrentelån10 år fastrentelån
DNB2,60%2,90%3,30%
Nordea2,65%2,90%3,25%

Om du sparer eller taper på å binde rentene er naturligvis usikkert. Binder du de i 10 år må det en relativt kraftig renteøkning til for at du skal tjene på det. Men, det vil slettes ikke være fullstendig urealistisk at noe slikt skal kunne skje, det vet vi fra historien. Og, mange av de makroøkonomiske indikatorene viser at vi kommer til å få en renteoppgang. Vi vet bare ikke hvor stor denne kan bli.

Fastrenteavtalen kan brytes

En fastrenteavtale er ikke hugget i stein, og du kan fint komme deg ut av den om du vil. Spørsmålet er da om du lånet går til såkalt overkurs eller underkurs.

Overkurs betyr at banken taper på at du trekker deg ut av avtalen. Dette inntreffer dersom dine nåværende fastrenter er høyere enn det banken tilbyr til andre kunder, på det tidspunktet avtalen skal brytes. I så tilfelle må du kompensere banken for tapet.

Underkurs betyr det motsatte. Dine fastrenter er da lavere enn rentene som tilbys på nye fastrentelån, på det tidspunktet avtalen skal brytes. Banken vil da tjene på at du går ut av avtalen, og gir deg kompensasjon for dette (de trekker summen fra på restgjelden din).

Merk deg at om du selger boligen for å kjøpe ny, kan du normalt ta med deg fastrentelånet.

Avdragsfritak på fastrentelån

Bankene tilbyr som regel avdragsfritak i korte perioder, men med relativt strenge begrensninger. Avdragsfritak er mer vanskelig å få innvilget når du har fastrentelån. Vanligvis må du avtale et eventuelt avdragsfritak før lånet blir etablert.

Bankene kan gjøre unntak. Som regel må det da gjelde låntakere som oppfyller særskilte kriterier, slik som sykdom, arbeidsledighet, eller andre forhold som innvirker på inntjeningsevnen.

Kombinere flytende renter og fastrenter

Det er blitt mer og mer vanlig at låntakere binder rentene på kun deler av boliglånet. En andel har da flytende renter, og resten bindes i mellom 1 og 10 år.

Dette gir en fleksibilitet som kan være en god løsning i mange tilfeller. Du tilpasser hvor mye risiko eller trygghet du vil ha, i forhold til hvor stor andel av lånet som du binder retnene på.

Et alternativt grep

For de som tjener nok, og har penger til overs på kontoen mellom hver lønning, finnes det et meget godt alternativ til å binde rentene. Å betale ned ekstra på boliglånet nå, mens rentene er lave, vil gi en meget pen effekt på lang sikt. Så lenge rentene er flytende, vil alle ekstra innbetalinger være uten noen former for ekstrakostnader.

Går rentene opp en gang i fremtiden, har du mindre rentebærende gjeld å bekymre deg for. Og, du vil spare mye som en følge av de ekstra kronene du betalte inn tidligere.

Dette vil også føre deg raskere frem til en lavere belåningsgrad, for eksempel under 60% av boligens verdi, og du får dermed lavere renter på lånet.